Tøysekoppen

Kom og tøys og spis med oss på TØYSEKOPPEN.
Her kommer du til en nydelig kafé med stort lekeområde til barna, fantastisk utsikt og nydelig mat.

Åpningstidene på Tøysekoppen er:
Ons - lør: 11-17

Gult er kult!

Tøysekoppen kafé
96 90 06 60

Har du hørt historien om Gullungen, Kullungen og Ullungen?
Det er aldri en kjedelig dag i Tøysefabrikken. Ullungen, Kullungen og Gullungen er som vanlig i full fart med nye sprell. Her produseres tøys av beste kvalitet! Mens de voksne er på jobb i Devoldfabrikken, har kidsa i Tøysefabrikken forskjellige oppdrag. De reparerer ullklær, planter frø i drivhuset, snekrer, strikker, passer på sauene og mye annet som er både tullete og tøysete. Alle sauene som hører til fabrikken er snille, men favoritten er uansett Albææært! Han er den beste sauen i hele verden, mener Ullungen, Kullungen og Gullungen. Noen ganger prøver smårollingene å ri på Albæært, da blir han spinnvill!

Selv om det er mange barn på Tøysefabrikken, handler historien vår mest om den kloke Ullungen som tror at han vet svaret på alt, den rampete Kullungen og Gullungen, som alltid tenker seg godt om før han gjør noe. De elsker å tøyse og de finner alltid noe spennende å utforske i fabrikken. Stort sett er de verdens beste venner, men av og til kan det bli et lurveleven.

En dag lurer Ullungen, Kullungen og Gullungen seg ut fra Tøysefabrikken, de begynner nemlig å bli litt lei av å sortere knapper på Knappeloftet.

Kullungen er i fyr og flamme, og foreslår at de skal spille de voksne som jobber i Devoldfabrikken et puss! – Dere, vi stiller klokken på klokketårnet! Øynene hennes glitrer og hun er ivrig i stemmen. – Nei, altså, det kan vi ikke gjøre, sier Ullungen og rister på hodet så ørene på hetten hans fyker fra side til side. – Er du klar over at den klokken aldri har stoppet før? Den er alltid riktig, og slik har det vært så lenge foreldrene, besteforeldrene og oldeforeldrene mine har jobbet her i Devoldfabrikken! Gullungen ser ned og sier ikke noe. – Kom igjen, da, ikke vær så treige! roper Kullungen og sparker i grusen. – Hvis dere blir med, skal jeg sortere resten av knappene deres i kveld! Ullungen og Gullungen kan ikke si nei til det tilbudet, og de følger motvillig etter Kullungen mot klokketårnet.

Plutselig snubler Gullungen i noe og deiser i bakken. Gullbjellen som han alltid har hengende rundt halsen klinger mens den triller bortover. – Hva er dette? spør han og holder opp en gammel rød lue laget av ull. Kullungen har aldri sett en slik lue før. – Jeg vet, jeg vet! roper Ullungen, - slike luer var de første luene som ble laget i Devoldfabrikken! Luen ser gammel og slitt ut. - Hvordan havnet den her? undrer Gullungen og stabler seg opp på beina igjen. Han børster støv av luen, rister den litt og prøver den forsiktig på hodet. Det er da det rare skjer! Han blir stående stiv som en strikkepinne! Det er helt umulig å få kontakt med han. - Hva skjer? sier Kullungen bekymret og drar han i ermet. Ullungen tar tak i Gullungen og river av han den røde ulluen. Gullungen er så svimmel at han må sette seg ned, han puster og peser. - Dere vil ikke tro det! sier han med store øyne. - Det er akkurat som en tidsmaskin! Jeg så barn fra gamle dager! De var her på fabrikken!

- Få prøve! roper Ullungen og tar tak i luen. - Nei, denne luen skal vi gjemme! sier Kullungen bestemt og løper avgårde med luen så fort hun kan. Det lange, rufsete håret hennes fyker i vinden. De andre kommer etter henne i full fart! De løper helt ned til kaien der den gamle båten som heter DS Thorolf ligger. Kullungen bykser om bord i båten. – Her har vi ikke lov å være! roper Gullungen og bråstopper på kaien. Ullungen derimot er det futt i! Han hopper etter Kullungen og lander i båten med et brak! – Hjelp! roper Kullungen. Båten vugger fra side til side, og hun må holde seg fast med begge hendene for ikke å falle i sjøen. Hun mister luen, og før hun vet ordet av det, har Ullungen tatt den på seg. Å, nei! Nå er det hans tur til å stivne. Gullungen hyler. Det er akkurat som om verden stopper helt i noen minutter. – Du hadde rett! hvisker Ullungen og prøver å summe seg litt før han fortsetter. – Luen tar oss tilbake i tid! Den er magisk! Vil dere vite hva denne båten ble brukt til i gamle dager? Kullungen og Gullungen venter stumme i spenning. - Båten gikk innover i fjordene og solgte ullklær til folk! Det er helt sprøtt! Alle ville ha ullklær fra Devoldfabrikken! Båten var full av slike røde ulluer som denne, ullvotter og en genser som de kalte blåtrøye! Dette var nok lenge før en kunne bestille Devoldklær på Internett!

- Hva i all verden er det som foregår? roper plutselig en kvass stemme. Det er Snella, hun som skal passe på at alt er i skjønneste orden i Tøysefabrikken. - Ingenting! svarer ungene i kor og Ullungen er rask å gjemme den magiske luen bak ryggen. - Husk at hjulene må holdes i gang i Tøysefabrikken, knurrer Snella og sukker oppgitt, - det er ikke lov å stikke av på denne måten, og det absolutt ikke lov å være om bord i båten! Hun veiver med armene og tramper mens hun snakker. Selv om hun er både streng, sint og litt skummel, er hun nesten litt komisk der hun står. Ullungen og Kullungen klatrer raskt ut av båten og sammen følger de tre kidsa etter Snella tilbake til Knappeloftet.

Så er de på plass igjen blant knapper i alle farger og fasonger. Knappene skal sorteres i ulike glass. – Kjedelig…mumler Kullungen og pirker i de gule knappene. Plutselig jaller det i veggene og barna skvetter til! Det største knappeglasset som sto på hyllen bak dem ligger knust på gulvet og knappene raser utover. - Tror dere på spøkelser? spør Gullungen forsiktig og ser på de to andre. Kullungen rister fort på hodet. Ullungen trekker pusten før han sier - Kraftkaren i kraftstasjonen har sagt at det skjer merkelige ting om natten her omkring, men han prøvde sikkert bare å skremme meg. Enda et knappeglass faller ned på gulvet og ungene hyler!

Følg med - mer fra disse rakkerungene kommer!